Hvilket kamera har jeg?
Av: Berit Bye
Noe av det fotografer ofte blir spurt oftest om, og som de ikke liker å høre, er følgende: -Hvilket kamera har du?
Grunnen til at fotografer (på alle nivåer) misliker dette spørsmålet, er at de automatisk mistenker at spørsmålets avsender tror bildets kvalitet avgjøres av selve kameraet, fremfor fotografens ferdigheter. Når fotografer spør dette spørsmålet seg imellom derimot, er det kun av faglig interesse og dermed noe helt annet. Hmmm… Ja, forstå det den som kan. Ved å unnlate å svare på dette enkle spørsmålet blir man nesten beskyldt for å ikke ville dele en slags hemmelighet.
Vel, for å motbevise dette for min egen del bestemte jeg meg får å gjøre en liten kavalkade over kameraene jeg har eid igjennom tidene. Det vil si, det som egentlig utløste denne idéen var at jeg diskuterte foto på et nettsted (ja, det var sukker.no, og jeg skjemmes ikke!), og når vedkommende spurte om jeg brukte Canon eller Nikon resonnerte jeg meg frem til at jeg var på mitt Canon kamera nummer 10.
10? Kan jeg virkelig ha pløyd meg igjennom 10 kameraer? Og det var kun Canon-kameraene… Jeg vet jo at jeg har hatt andre også. Hvor har alle blitt av?
Canon Prima Junior
Mitt første kamera! Jeg fikk det til bursdagen min en gang på 90-tallet, jeg husker ikke helt hvilken men jeg tror det var 13-årsdagen. Jeg hadde egentlig ikke ønsket meg kamera, men ble både overrasket og glad. Kameraet hadde to innstillinger: Blitz og ikke-blitz, og det var en slags innstilling for nærbilder. På denne tiden var det selvfølgelig 35 mm film i kameraer, og det var kun armbånsdsur som var digitale.
Hva skjedde med det?: Ingenting, det funket helt fint. Et helt greit nybegynnerkamera
Hvor er det nå?: Min far har tatt vare på det og har det i samlingen sin over utdaterte elektriske apparater
Canon Prima AS 1
Dette kameraet ønsket jeg meg til en senere bursdag, mest av alt fordi en venninne hadde det samme. Det hadde opptil flere innstillinger, og best av alt: Det var vanntett! Det var på denne tiden jeg også begynte med hest, så det ble med mye i stallen.
Hva skjedde med det?: Desverre holdt ikke vanntettheten lenge nok til at jeg faktisk prøvde det under vann. Batteriluken brakk og ble teipet sammen nok til at det fortsatt kunne brukes med litt velvilje.
Hvor er det nå?: Siden det aldri ble kastet eller solgt tipper jeg at min far har tatt vare på det..
Canon EOS 500
Mitt første speilreflekskamera, og jeg var 17. Ser kjent ut? Nei, det er ikke en 500D. D’en (som står for Digital) mangler, dvs det var film-luke fremfor LCD skjerm bakpå. Det var på denne tiden internett begynte å bre om seg, og jeg lagde egen hjemmesnekret hjemmeside med Microsoft FrontPage og en veldig tungvindt scanner. Siden handlet selvfølgelig om hest, hest og atter hest. Speilreflekskameraer var forresten et veldig uvanlig syn på ridestevner, og folk spurte alltid hvilken avis jeg kom ifra. Stalljentene på sin side spurte hvorfor jeg hadde “sånn gammeldags kamera”
Hva skjedde med det?: Så vidt jeg vet funker det fortsatt
Hvor er det nå?: I en eske inni et skap oppå klesskapet mitt
Olympus OM-1
Ok, nå skal jeg innrømme at dette kameraet per definisjon ikke er mitt, men jeg har “adoptert” det fra den tidligere nevnte samlingen av oldtidsobjekter i kjelleren til mine foreldre. Det ser kanskje ikke så fancy ut, men det går for å være en klassiker og en av de beste kameraene igjennom tidene. Jeg tok det i bruk etter det hadde ligget i kjelleren siden 70-tallet, og jeg har noen bilder tatt med det som jeg har et helt eget forhold til.
Hva skjedde med det: Utløseren funker ikke, og jeg planlegger stadig å finne noen som kan reparere det, for det er verd sin vekt i gull. Det er verd litt penger også
Hvor er det nå: På hedersplass på en hylle sammen med to innrammede bilder
Konica Minolta Dimage
Her har jeg tatt et skritt fremover, iom. at dette er et digitalkamera. Samtidig er det et skritt tilbake, da dette helt tydelig også et kompaktkamera. Jeg var på denne tiden student, og hadde lyst på en smak av den digitale revolusjonen mens jeg samtidig sparte til et digitalt speilreflekskamera. For de som husker det kostet de første digitale speilreflekskameraene så mye at det kun var aviser som hadde råd til dem.
Hva skjedde med det?: Det funket helt fint, med sin nesten-en-hel-megapixel oppløsning
Hvor er det nå? I den samme esken i skapet oppå klesskapet
Canon 350D
Det første masseproduserte digitale amatørspeilreflekskameraet var en realitet, og selvfølgelig måtte jeg ha et! Med dette kameraet tok jeg også min første bildeserie som jeg solgte for ekte penger. 5000 kr og underpris, men jeg var student og i ekstase over å nesten ha doblet studielånet den måneden.
Hva skjedde med det?: Etter en stund sluttet det å funke, og å ta det med i butikken hjalp ihvertfall ikke (fordi det funket akkurat da mannen prøvde). Etter mye kløing i hodet fant jeg ut at backupbatteriet hadde rustet fast, mest sannsynlig som en konsekvens av å ha vært ombord i en båt i sjøsprøyt.
Hvor er det nå?: Jeg konkluderte med at dette kameraet ikke tålte mitt bruk, og solgte til en kompis som fikk mye glede av det
Canon 30D
Drøye året etter at jeg kjøpte 350D’en, byttet jeg det altså med sin semi-proffe onkel 30D. Større, tyngre, og mer solid. Jeg hadde ikke råd til nytt objektiv, så jeg kjøpte kun huset. Jeg ble VELDIG glad i dette kameraet.
Hva skjedde med det?: Skjebnens ironi gjorde at det etter 6 år møtte samme fiende som 350D’en, denne gangen i form av en veldig overraskende sidelengs bølge som slo innover båten, og all elektronikk i kameraet kortsluttet. Bildet som drepte kameraet ble forøvrig publisert i VG, men det er en annen historie.
Hvor er det nå?: Smeltet i en vulkan på øya Tanna i Vanuatu (true story)
Canon 1Ds
Mitt første fullformatkamera! Kjøpt brukt på foto.no, da disse kostet rundt 60.000 kr når de var nye. Dette var også Canons første digitale proffmodell, og veide mer enn en vanlig murstein. Bare batteriet veide mer enn et vanlig kompaktkamera.
Hva skjedde med det? Stjålet sammen med det meste jeg hadde av fotoutstyr, fra bagasjerommet på bilen. Politimannen som håndterte anmeldelsen synes oppriktig synd på meg, og tipset meg om hvordan jeg skulle lure til meg penger på forsikringen. Denne dekket under halve tapet, men var da alltids noe.
Hvor er det nå? I hendene på en eller annen tjuvradd… Synd for ham at laderen lå hjemme. Som plaster på såret var laderen verd over 3000 kr og ble følgelig solgt.
Canon 1Ds mk II
Ser ganske likt ut som det forrige, men med bla. litt støtte LCD skjerm og bedre oppløsning. Canon gikk tom for tall som er lavere enn 1 for toppmodellen sin, så de gikk over til å bruke romertall i tillegg. Dette kameraet ble også kjøpt på bruktmarkedet på foto.no, av en studiofotograf (viktig å ikke kjøpe kameraer som er journalist-brukt, har jeg lært) Det som var litt kult var at det tok to forskjellige minnekort samtidig.
Hva skjedde med det: Jeg var ferdig studert og kastet ut i bunnløs arbeidsledighet. Jeg måtte selge alt jeg eide av verdi, og kameraet var desverre en av dem… 
Det var forøvrig verd mer enn bilen min. Jeg var nå speilrefleks-løs.
Hvor er det nå: Hos en pensjonert lege med grått hår
Fujifilm-finepix-XP10-a
Joda, det ER gøy med vanntette leketøy, og denne ble kjøpt i forkant av en av mange seilturer til Hellas. Det har senere blitt med både hit og dit, men selv om det er vanntett og det er veldig gøy, blir bildene bare sånn halvveis. Praktisk i høljeregn å snøvær, i det minste!
Hvor er det nå?: Ligger i skapet og venter på neste undervannseventyr
Canon G12
Dette er altså enda et kompaktkamera, men det var også det beste på markedet på kjøpstidspunktet. Jeg ble rett og slett så imponert av en venns G11, at jeg bestemte meg for å svelge noen kameler og kjøpe dette kameraet til ferie- og festbruk. Fikk et godt tilbud på en fotomesse, og det fulgte med en liten dvergprinter som jeg ikke vet helt hva jeg skal bruke til.
Hvor er det nå? I skapet, håndveska eller ryggsekken, kommer an på hvor jeg har tenkt meg
Canon 30D
Deja vu? Joda, du ser riktig. Jeg savnet mitt 30D så mye at jeg kjøpte et nytt (brukt) 30D for rett under totusenlappen. På dette tidspunktet var vel Canons semiproff-serie i butikken kommet til 60D tror jeg, derav prisfallet på min gamle venn.
Hvor er det nå?: Trygt forvart i kamerakofferten som reserve- og bajaskamera
Canon 5D mk II
Her har vi altså kommet til veis foreløpige ende… Selv om det var surt å selge proffkameraet 1Ds mk II, så følte jeg at det kameraet var for tungt og ikke laget for damehender (selv om mine er relativt store). Det var ingen tvil om at det var dette kameraet det måtte bli, så da jeg fikk et godt tilbud i den omreisende bussen til FotoVideo, lånte jeg pengene og tok det med hjem.
Hvor er det nå? I kamerakofferten
…
Så det var altså hele historien… At det ble Canon er forresten helt tilfeldig. I en periode mens jeg var uten kamera, etter dødsfallet til den første 30D’en, var jeg prisgitt to Nikon-kameraer (D70 og D700) som jeg lånte i noen måneder. Jeg er altså ikke religiøst opptatt av Canon, for Nikon er akkurat like bra. Det er bare snakk om smak og behag